Hun hadde latt eiendomsmeglerne bestemme. Selg leiligheten min, og gi meg noe annet. Han hadde sett på henne med et skjevt blikk, som om hun var gal, eller idiot, men han ville jo tjene penger, så han ga vel faen, brydde seg egentlig ikke. Det hvite smilet som så vennlig sa at det skulle han nok ordne, ville hun selge med én gang? Var det noe spesielt hun kunne tenke seg? Liksomvennlighet, men hun hadde sett innsiden av øynene hans. Hun ble kvalm av tanken. Falske, ekle øyne. Hun hadde av en eller annen grunn alltid sett innsiden av menneskene hun var i nærheten av. Nå ham, dette glatte vesenet i dress og slips, og hun hadde ikke likt det hun så.