Naboen står bak meg. Jeg kan kjenne lukten av søppelet hennes. – Har hun reist fra deg nå, sier hun. Jeg snur meg. Hun begynner å ligne på avfallet hun alltid bærer i en plastpose, en dag tar hun kanskje feil og presser seg inn i søppelsjakten og faller ned i det stinkende mørket. – Hun skal bare på ferie, sier jeg. Damen smiler og en tung ånde strømmer fra ansiktet som om hun har munnen full av gammel fiskeslo og gamle kyllingvinger.