Når et menneske ser et levende vesen dø, gripes det av redsel.
Det som han selv er, hans eget vesen går til grunne for hans øyne.
Men når den som dør, er et menneske og en vi holder av
da føler vi ikke alene redsel fordi livet slukkes ut,
da får sjelen tillike et dypt sår.
Liksom et legemlig sår dreper det undertiden, undertiden leges det,
men det det gjør alltid ondt, selv ved den minste berøring.
Sist sett
