Jeg nærmer meg vannet, og det er som om sjøbrisen blåser gjennom meg, rensker ut alt grumset, og det begynner å leve der inne, som spirende havblomster. Skuldrene senker seg, hjertet finner sin naturlig rytme, pusten er fri. Jeg kan stå i det uendelige og se på bølgene som ruller inn over sanden.