Når Ask ved sjeldne anledninger prøvde å tenke på sine foreldre og forholdet til dem, frøs han av en hemmelig angst.
En gang måtte disse to aldrende menneskene ha elsket hverandre, han hadde i hvert fall hørt moren bruke uttrykk at de hadde vært «begeistret» for hverandre, men en eller annen gang måtte en kold blest ha slått inn og blåst lyset ut, et eller annet sted, var de blitt stående og krangle om retningen ved en korsvei, og så hadde de tatt hver sin vei.