En gang kjente jeg en frue, hun var over sin første ungdom, var vel en syv-åtteogtyve år, en førsterangs skjønnhet - hvilken byste, hvilken holdning, hvilken gange! Blikket hennes var gjennomtrengende, rene falkeblikket - alltid barsk og streng, og hun førte seg med avvisende verdighet. Hun gikk for å være kald som en fimbulvinter, og hun skremte alle med sin utilgjengelighet, truende dydighet.