Nå omringet de oss, nærmet seg fra hver sin kant. Jin sto og vaklet på en stein som lå halvveis under vann. Han jamret hjelpeløst. Det hjalp ingenting å løpe ut i elva. Selv om mennene var barbeinte, vasset de bare etter, de brydde seg ingenting om det iskalde elvevannet. De kunne gripe oss når som helst. Enda tok de det med ro; han som stod rett foran meg, gliste. Tennene hans lyste hvite i mørket.