Bokelskere.no

... da jeg kom fram fra skjulestedet mitt, stirret en politimann meg i øynene, lenge, i fem-seks sekunder. Jeg stirret tilbake, for jeg lurte jo på hva han ville. Da satte de håndjern på meg. De mente jeg fremsto som "upåvirket" av situasjonen og trodde jeg kunne ha vært delaktig i massakren. Kanskje fordi jeg klarte å holde hodet kaldt.
Etter et par timer ble jeg fraktet til land. Det verste av alt var da en stor gjeng med andre AUF-ere gikk forbi. De så på meg mens jeg sto der med håndjern på, og med fem-seks politimenn rundt meg. De gikk vel ut fra at jeg var involvert på en eller annen måte.
Natt til 23. juli måtte jeg tilbringe i en sikkerhetscelle på Hønefoss politistasjon. Jeg har aldri tenkt så mye i hele mitt liv som jeg gjorde de timene. Jeg fikk ikke engang lov til å ringe familien og fortelle at jeg levde. All min respekt for - og all min tillit til - politiet forsvant. For den dagen gjorde ikke politifolkene jobben sin. Og de har heller ikke sagt unnskyld til meg.