Når det gjelder strøkets innbyggere, så ble de slik de hadde vært i den svarte tiden, uten noen ære eller verdighet, svekket av fattigdom, truet av klubber og slått og dengt. Møkk, fluer og lus gjorde sitt intog, og det florerte av tiggere, svindlere og krøplinger. Gebel, Rifaa og Quasem var ikke lenger annet enn navn som rusede historiefortellere sang om på kafeene. Hver fraksjon skrøt av sin mann, som det ikke fantes spor etter, og denne rivaliseringen utartet til krangler og slåsskamper.