Jeg kom til Florens ut på formiddagen og tok straks inn på mitt gamle pensjonat i nærheten av Piazza Signoria. Siden drev jeg omkring i byen med regnkappe og paraply og prøvde å gå misstemningen av mig, mase den, elte den ut av kroppen. En dyster ensomhetsfølelse tok mig, slik som den så ofte har tatt mig i storbyens travle menneskevrimmel, en følelse av å være stengt ute, en dyp forlatthet, en hjemløshet. Det åpnet sig et sugende savn likesom en angst på bunnen av sinnet, [...] en uro drev mig fra sted til sted [...]