Bokelskere.no

Min far ble fet som en gris. Men hvorfor? Fordi han åt som en hest. Han likte det. Han holdt også såkalt nattkjøkken, for at den nådige herre, hvis hans nådige lyst skulle tilsi det, også klokken tre om natten skulle kunne spise villsvinsragu eller saltimbocca alla romana. Han ble så tykk at stolene måtte forsterkes med jernstenger, og på grunn av magen måtte man skjære en halvsirkel i bordet, lui kators, som om det var finér. Min far var lidenskapelig glad i å lese, det var hans liv, men på grunn av den ovennevnte fedmen ble fingrene hans helt som pølser. Derfor ansatte min far en såkalt blader, en ung gutt, med takt og rytmefølelse, som bladde. Dermed leste min far som om han musiserte. Etter krigen var så dette et av de største anklagepunktene mot ham: at han i bladerens person skulle ha ydmyket det ungarske folk. Den såkalte bladeren hulket, jeg får aldri en slik greve mer. Faktisk ikke. De spurte selvfølgelig ikke om hva han leste. Unge makter er ikke interessert i litteraturlister.