Bokelskere.no

Han kunde gå som en søvngjenger næsten, det var noe uvirkelig blitt ved marken og skogen og myren og alt. Han gikk som han gikk ved siden av sig selv i en forunderlig dobbelt tilstand uten å kunne bli kroppen kvitt. Den hang ved ham på noen vis som et lammende og hemmelig hylster - en slags skygge av hans egentlige jeg. Fornemmelsen var så sterk imellem at han syntes han mått rive seg løs - slite strengen imellem dem over og kaste jordhammen av sig som det hefte og hinder det var. Men på samme tid stod det for ham at han var helt hjelpeløs uten, den var ikke bare boligen hans, den var verktøi på samme tid, åndens måtelige middel og redskap.