Disse menneskene tjatret nok ikke bare om vær og vind eller utvekslet matoppskrifter. De snakket, på russisk, om vonde rykter, om mord og brann, om flukt og forvirring, om fortvilelse. ……Fuglefangeren har spent ut nettet sitt og jaget opp en sverm av fugler som bakser redde og fortvilte mot de lumske maskene. Noen har sluppet igjennom, de har søkt tilflukt i Litauen, men kan de føle seg trygge der? Ingen rundt bordet har lenger tro på det. Men finnes det noen mulighet til å komme seg vekk i en verden der aller grenser er stengt?