Bokelskere.no

Jeg skulle i bursdagsselskap til Kjell i klassen. Vi tok buss, og da klassekameraten min Tom Roger kastet opp i bussen, ble jeg så forfjamset at jeg gikk av, flere stopp for tidlig. Så måtte jeg begynne å gå i retning Kjells hus. Etter at jeg hadde gått et stykke, kom en fyr som ble kalt "Rune på saga" syklende. Rune på saga var ungdomsskoleelev. Han hadde dongerijakke med fôr og gikk for å være sterk. Han var en av dem jeg fryktet. Men til min store overraskelse viste det seg at Rune på saga hadde kommet for å hente meg. På tomannshånd viste han seg å være harmløs, og faktisk ganske grei. «Sett deg på sykkelen,» sa Rune på saga. Så syklet han meg helt ned til bursdagen til Kjell. Det forandret hele forholdet mitt til «ungdommene». Etter det var jeg ikke lenger redd dem. Spørsmålet var om det samme kunne skje med heroinistene. At Hugo var heroinistenes Rune på saga, som begynte å få meg til å se at de narkomane verken var farlige eller aggressive, men ganske sløve, omgjengelige mennesker med problemer?