Et menneske er bare avvikende dersom det finnes et forutbestemt mål. Og psykiatrien er understøttet av staten. I realiteten er det derfor politikken som styrer hva som er sykt og hva som ikke er det. Men innenfor psykologien burde det jo være annerledes. Der finnes det ingen klare grenser, og er det noe hun vet med sikkerhet, så er det at alle mennesker samtidig er både avvikende og ikke-avvikende.