-Vi organiserer tiden vår, sa Tone-Marit og stirret Hanne i øynene. - For vi har dessverre en førstebetjent som ikke tar seg bryet med å styre troppene sine skikkelig. Så vi gjør så godt vi kan. Erik og jeg.
-Det var langt fra et fiendtlig blikk. Ikke en gang utfordrende. Men det var sterkt, og vek ikke en tomme.
-Billy T. hadde stivnet der han sto. Han turde ikke å bevege annet enn øynene, og han syntes det virket som om også sekundviseren på veggklokka hadde stanset i rein og skjær forskrekkelse.
-Touch´e, sa Hanne og smilte svakt. - Innertier, må jeg virkelig si.
Billy T. pustet høylytt ut, og flirte godt.
-Ungdommen nå til dags, Hanne. Eier ikke respekt.
-Du holder i hvert fall kjeft.
Pekefingeren prikket ham i brystet.
-Fra nå av skal det styres. Få Erik hit. Umiddelbart.
