Foran Palace lå en stor tømmerstokk, og på den satt Mack og de andre i formiddagssolen. De satt og så nedover mot laboratoriet.
Doc sa: " Se på dem. Der har De noen sanne filosofer. Min tro er, " fortsatte han , " at Mack og de andre kjenner alt som har hendt i verden og alt som kommer til å hende. Jeg tror de er bedre egnet til å overleve her i denne verden ennandre folk. I en tid da menneskene sliter seg i filler og blir nervevrak på grunn av ambisjoner og havesyke, tar de det med ro. Alle våre såkalte store menn og de som har hatt hellet med seg, er syke mennesker, med dårlig fordøyelse og en fordervet sjel, men Mack og hans venner er sunne og forbausende ufordervete. De gjør hva som faller dem inn. De kan tilfredstille sine lyster uten å smykke dem med andre navn."