Hos psykologen
Men nå var jeg blitt plassert i besøksstolen hans helt uten krefter eller forsvar. All fortrengt redsel og sorg og alt fortrengt sinne hadde flytt opp til overflaten og lå der og skummet, og han kunne bare ta for seg - i det minste hadde jeg opplevd det sånn: Som om han slikket i seg av følelsene mine med sin store ru psykologtunge.
Sist sett
