Dan kom til å tenke på han og broren og stearinen de dryppet over rutene i Donald-bladene sine. Før de ble gamle nok til å låne kameraet etter foreldrene, var dette måten de tok bilder på. Når Jakob og han løsnet stearinen fra ruta, hadde det dannet seg et speilvendt uttrykk, men hvis de ikke var forsiktige ville bildet knekke. Det var slik Dan opplevde natta nå, som et skjørt voksavtrykk av virkeligheten. Hvis han trampet hardt på bakken, ville trærne på andre siden av gårdsplassen knekke i små biter over bilene.