Latteren, som ikke var kontrollert, men hørtes ut som om den eksploderte fullstendig uhemmet. Den hadde han ikke hørt så ofte, for det hadde ikke vært så mye å le av. Bare i et sjeldent glimt. Men han visste med seg selv at han ville fange den latteren en dag. Gjennomfotografere den, tappe den på flasker og selge den som medisin mot depresjoner.