Mitt verk skulle bli en fortelling om foreteelser, fredelige slike, som kanskje til slutt skulle vise seg å være det hele, alt, det viktigste: en elv renner, vinter, vår, sommer og høst; mennesker kommer og går; regnet faller på gress, sten, tre, hud og hår; vinden puster på en furu, en poppel, et stengjerde, smyger seg inn mellom tærne, inn i armhulene; og i skumringstimen, kretser de siste svaler under himmelen, flaggermus flagrer i sikksakk; spor efter forskjellige fugler i sølepyttene ved stien; og så blir det aften, simpelthen, solkulen er rød i vest, månen står opp i øst, rett overfor.