Frels våre sjeler. Vi reiser med natt-tog i Norge, og lenge inn i natten ligger vi søvnløse for å kunne se mønsteret og meningen. Som en tent liten kjerte holdes menneskets liv ut over nattens evige, bunnløse avgrunn. Et hastig sekund får lyset blafre i mørket. Så slippes det. Bitterlig korte er våre dager. Uendelig og uten ekko er verdensrommets mørke dyp. Frels våre sjeler.