Jeg følte absolutt ingen emosjonell tilknytting til min tilsynelatende livløse kropp der den lå i sykehussengen. Det føltes ikke som om den var min. Den virket altfor liten og ubetydelig til å ha huset det jeg opplevde. Jeg følte meg fri, befridd og storartet. Hver smerte, verk, tristhet og sorg var borte! Jeg følte meg fullstendig frigjort. Jeg kunne ikke huske at jeg noen gang hadde følt det slik - aldri.
Det var som om jeg hadde vært fange i min egen kropp de sist fire årene mens kreften herjet med den fysiske kroppen min, og nå var jeg sluppet fri. Jeg smakte på friheten for første gang!