Selv om de fysiske øynene min var lukket, var jeg intenst klar over hver minste lille ting som fant sted rundt meg og lenger borte. Oppfattelsen var sylskarp, enda mer intens enn om jeg hadde vært våken og brukt mine fysiske sanser. Det var som om jeg bare visst og forsto alt - ikke bare det som foregikk rundt meg, men også hva alle følte, som om jeg kunne se og føle gjennom hver person. Jeg så redselen deres, håpløsheten og resignasjonen overfor min situasjon.
