Vår påstand er at samfunnet opererer med kun to mulige kategorier av voldtekt; den brutale overfallsvoldtekten, som er utvetydig, stygg og brutal, og på den andre siden, den vanskelige, ambvivalente og uklare relasjonsvoldtekten. Men er disse relasjonsvoldtektene virkelig så vanskelige å forstå, så tvetydige?. Kanskje det slett ikke er slik at offerets signaler er umulige å tyde, eller at maktmisbruket egentlig var vanskelig å få øye på?. Kanskje handler det mer om manglende vilje til å se etter signalene og prøve å forstå dem?.