Men så trakk hun blikket til seg, festet det på sine egne buksebein og sa noe jeg aldri hadde ventet, kanskje aller minst fra henne: <<Akkurat nå skulle jeg gjort hva som helst for å få en spiseforstyrrelse,>> fulgt av << jeg bare må passe inn i den brudekjolen>>. I flere sekunder var det helt svart. Og da tankene begynt å spinne, var det så mye kaos i det stakkars hodet mitt at jeg ikke klarte å svare. Etter å ha sett galskapen på nært hold - hvordan kunne hun? Hvordan kunne noen ønske seg det som nesten hadde tatt knekken på meg?