Skrivingen ble en form for konfrontasjon - jeg kunne ikke lenger distrahere meg fra følelsene mine. Jeg ble tvunget til å kjempe etter, tvunget til å finne de ordene som gjemte seg bak <<vet ikke>> og <<jeg er feit>>, de ordene jeg trodde ikke eksisterte. Det var som om jeg tenkte bedre på papiret, som om fingrene hadde direkte tilgang til underbevissheten, som om de skrev ned alt jeg ikke engang turte å tenke. Ved å lese mine egne ord, forstod jeg også meg selv bedre.