Skrivingen ble en form for konfrontasjon - jeg kunne ikke lenger distrahere meg fra følelsene mine. Jeg ble tvunget til å kjempe etter, tvunget til å finne de ordene som gjemte seg bak <<vet ikke>> og <<jeg er feit>>, de ordene jeg trodde ikke eksisterte. Det var som om jeg tenkte bedre på papiret, som om fingrene hadde direkte tilgang til underbevissheten, som om de skrev ned alt jeg ikke engang turte å tenke. Ved å lese mine egne ord, forstod jeg også meg selv bedre.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

PilarisKjerstiIngeborg GMargrethe  HaugensveinTerje MathisenTove Obrestad WøienTor Arne Dahlingar hmarvikkisHarald KEivind  VaksvikLene MThereseSynnøve H HoelHanne MidtsundTatiana WesserlingMorten JensenMathildeAmanda AsiljehusmorGladleserSiv RønstadJulie StensethHanneAvaGunillaPiippokattaKirsten LundEdvard Granum DillnerPerSpelemannBjørg Marit TinholtCamillamay britt FagertveitThomas Røst StenerudHilde Merete GjessingLilleviBerit REster SKristine LouiseKristin Holvik