Og aldri har jeg følt meg mer hjelpeløs enn da jeg, overveldet av vissheten om at jeg var i ferd med å gå under - at jeg virkelig var i ferd med å glippe taket - knakk sammen i dusjen. Jeg husker at jeg desperat hulket: <<hjelp meg,hjelp meg>>, men uten å vite hvem som skulle redde meg eller hvordan. Jeg visste bare at jeg ville ha hjelp. At noe måtte skje.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Therese HolmMads Leonard HolvikJosteinKirsten LundPiippokattaIreneleserTanteMamieGunillaTone Maria JonassenCathrine BoreLisbeth Marie UvaagCathrine PedersenHarald KBjørg  FrøysaaJan Arne NygaardReadninggirl30Heidi LSunniva83Akima MontgomeryHanne MidtsundEivind  VaksvikJørgen NKaramasov11Frode Øglænd  MalminNinaJulie StensethalpakkaBeathe SolbergFrode TangenAvakntschjrldTrude JensenFriskusenStig TAnne Berit GrønbechDagfinn JakobsenDinaAnn EkerhovdBirkaMarianne M