Og aldri har jeg følt meg mer hjelpeløs enn da jeg, overveldet av vissheten om at jeg var i ferd med å gå under - at jeg virkelig var i ferd med å glippe taket - knakk sammen i dusjen. Jeg husker at jeg desperat hulket: <<hjelp meg,hjelp meg>>, men uten å vite hvem som skulle redde meg eller hvordan. Jeg visste bare at jeg ville ha hjelp. At noe måtte skje.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Ina Elisabeth Bøgh VigreTine SundalAnne-Stine Ruud HusevågEster SCathrine PedersenKirsten LundmgeritaolineStig KTralteVanja SolemdalVannflaskeNicolai Alexander StyveNeraIngunn SAnniken BjørnesAlice NordliMarenAvaAndreaEmil ChristiansenIngeborg GSverrePirelliTerje Mathiseningar hDolly DuckFrode Øglænd  MalminsomniferumTove Obrestad WøienHilde H HelsethVibekebrekLars MæhlumHeidi HoltanMarianne  SkageKaramasov11Oda Marie HIreneleserBeathe Solberg