Bokelskere.no

Men sulten var ikke fysisk. Den var en reaksjon på uro, desperasjon og håpløshet. Den var som et sug, et bunnløst sug, et begjær etter mat som etter hvert drev meg til å spise andres middagsrester, stappe i meg en halv kake uten engang å registrere smaken av sjokalde. Som om jeg - mens jeg grådig slukte spagetti rett fra kjelen - eksisterte i et tidsvakuum uten angst, stress, bekymringer og Kaos. Som om jeg fikk en pause fra alt. Til uroen jaget meg ut på badet.