Jeg husker da jeg gikk gjennom 1800-tallet i kunstgallerier, så besatte de var av haremer. Dusinvis av malerier av haremer, tykke kvinner henslengt på divaner med turbaner eller fløyelskapper på hodet, mens de ble viftet med påfuglhaler og en evenukk i bakgrunnen sto vakt. Studier i stillesittende kjøtt, malt av menn som aldri hadde vært der. Disse bildene skulle forestille å være erotiske, og jeg syntes de var det da. Men nå ser jeg hva de egentlig forestilte. Det var malerier av skinndødhet. Av venting, av gjenstander som ikke var i bruk. Det var malerier av kjedsomhet.
Men kanskje kjedsomhet er erotisk, når det er noe kvinner gjør, for menn.