Bokelskere.no

Minner er upålitelige. Nå bærer jeg med meg minner som er så slitte at det er umulig å si om de er riktige. Jeg er sikker på at de er formet av min håndtering. MIn monomane dveling ved noen av dem. I tillegg til disse er det minner som andre bevarte for meg og ga meg etter lang tid. Jeg har ingen mulighet til å bedømme hvor presise de er, men må akseptere dem som de er gitt, og prøve å innpasse dem med mine egne. Sammen gir de meg en slags fortid. Et lappeteppe av minnebiter: noen har jeg laget selv, noen har jeg fått, andre igjen som jeg har snublet tilfeldig over. Det er noen hull der bitene som mangler, aldri vil bli funnet. Nå begynner mønsteret å avtegne seg, men fortolkningen er fremdeles diffus.