Så lenge du prøver å "forbedre" deg uten at du har godtatt deg selv som person, vil du oppdage at forsøkene hele tiden saboteres av en indre protest. Det er en prinsipielt sett sunn protest mot å fortjene sin eksistensberettigelse ved prestasjoner. Man kan også kalle det protesten mot å skulle betale for sin kjærlighet. Den indre krigen slutter først når man blir den man er, i betydningen: tar sin natur på alvor uten å fordømme den. Først da blir det en ekte forvandling (vekst) mulig.