Min mening er at du kommer et godt stykke med feminisme, men deretter må du begynne å krangle. Når begynte man å blande feminismen sammen med buddhismen? Hvorfor i all verden må jeg, bare fordi jeg er kvinne, være snill mot alle andre? Og hvorfor må kvinner - på toppen av av alt annet - være så påpasselige med å være "søte" og "støttende" overfor hverandre hele tiden? Et slikt syn på søstersolidaritet synes jeg faktisk er ulogisk. Jeg legger ikke inn en tyve prosents "fordelsbonus" hvis jeg møter andre som går med behå. Hvis vedkommende er et rasshøl, så er hun det -