En gang etter midnatt den enogtyvende desember begynte det å snø. I det spøkelsesaktige grå lyset fra en flyktig og obskur vintersol den morgenen lå jordene kritthvite, forlenet med en fosforisk glød som om de selv produserte lys, og snøen lavet fremdeles ned, slørte til trærne nedenfor bekken og fjellet selv der den dalte mykt og neppe hørlig i den umåtelige hvite stillheten.