For dem var løping tre miserable kilometer der den eneste motivasjonen var å gå ned en buksestørrelse: Kom deg på vekta, bli deppa, ta på deg hodetelefonene og få det unnagjort. Men man kan ikke tvinge seg gjennom en femtimers løpetur på den måten; man må koble av, la seg synke inn i løpingen slik man lar kroppen gli varsomt ned i et varmt bad til den slutter å reagere på sjokket og begynner å nyte det. Klarer man å slappe nok av, blir kroppen så vant til den voggende rytmen at man nesten glemmer at man beveger seg. Og så snart man bryter gjennom barrieren og inn til denne myke, halvveis svevende tilstanden, det er da måneskinnet og sjampanjen dukker opp.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

TralteKaren RamsvikToveRisRosOgKlagingKjell F TislevollNora FjelliHarald KSynnøve H HoelLeseberta_23Ellen E. MartolEivind  VaksvikRune U. FurbergMarteJarmo LarsenRonnyLailaKirsten LundReadninggirl30Marit HøvdeVannflaskeMonica CarlsenEster SPiippokattaDemeterTor-Arne JensenKarin  JensenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudPer LundVibekeKristineBjørg Marit TinholtTine VictoriaInger-LiseSolingar hSiv ÅrdalLibris50NorahTone SundlandTanteMamie