Sykdommen kom gradvis snikende. Du registrerte den først selv. Du var bekymra. Du glemte.
Jeg lo av deg. Sa at vi alle glemte. Men det var mer. Du huska ikke ord.
Du måtte lete etter ordene, og biter av setninger forsvant for deg.
Og så ble du redd for at du skulle glemme å slokke kokeplata når du hadde laget mat.
Du var redd du ikke hadde huska å låse. Ofte stemte det.