Det vanskeligste var å holde ut. Holde ut. Føre et slags dagligliv i trass det forferdlige vi sto midt oppi. Og det å våkne om morgenen. Det øyeblikket man åpner øynene, ikke husker noe, kjenner seg lett til sinns, i alle fall tror man det. Og så kommer alt tilbake igjen. Tyngden som drar en ned, kveler en. Man kommer på at man har en sønn som ligger i koma, på sykehuset.Og at man må stå opp, må forsette. Leve livet sitt, trass i alt.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

KirstenEivind  Vaksvikingar hLinda NyrudHarald KBård StørePiippokattaAvaTjommiTine SundalAlex NietoIngeborg GMartaifartaKaramasov11Liv-Torill AustgulenTone SundlandStine SevilhaugLailaTor Arne DahlmarvikkisTone HgretemorTanteMamieBjørg L.Cecilie MCecilieEvaAkima MontgomerysiljehusmorAndreas VillangerLilleviPer LundKjell F TislevollTatiana WesserlingEgil StangelandKarin BergSynnøve H HoelcanisStig THilde Merete Gjessing