I gårdsrom og svalganger drøftet bøxelsitterne det underlige kvinnfolket - An-Magritt - som kremmet skinn og havre. Den slags mirakler varslet uten tvil krig og pestilenz. Kometer ute i synsranden og mannspersoner i skjørt skulle en ta seg i vare for og ikke gaple til. I apokryfene sto det atskillig om deslige åpenbarelser.