Bokelskere.no

......... Det var jo slik, paradoksalt nok, Céline selv også forsvarte seg etter krigen, ved å argumentere for at pamflettene var en del av hans skjønnlitterære produksjon, ved å hevde deres status som kunst, et forsvar som selvfølgelig ikke ble oppfattet som annet enn en feig kollaboratørs ynkelige forsøk på å unnfly ansvar. Nå, 50 år etter, er han altså i ferd med å bli tatt på ordet. Og: det viser seg avgjørende for hvorvidt en tekst kan regnes for å være leseverdig eller ikke, hvilket tekstkorpus man mener den rettmessig tilhører. Genrebestemmelsen avgjør graden av leselighet. Dersom man bestemmer at dette er litteratur, er det leselig. Dersom man bestemmer at dette ikke er litteratur, er det uleselig.
Sagt på en annen måte: hvis han ikke mente det han skrev, gir det mening. Hvis han mente det han skrev, er det meningsløst.