Bokelskere.no

"Vet De, kjære venn, at i vårt samfunn finnes det tre menn som ikke kan bedømme verden: presten, legen og lovens mann? De kler seg i sort, kanskje fordi de bærer sorg over alle de tapte dydene, over alle de tapte illusjonene. Den mest ulykkelige av dem alle er advokaten." Når folk henvender seg til presten, forklarer han, gjør de det med skyldfølelse, med anger, med overbevisninger som får frem det beste i dem og vekker en forståelig interesse for mellommannen, noe som på et vis trøster og lindrer dennes hjerte. "Men vi advokater", og her leste Diaz-Varela høyt for meg på spansk fra romanens siste side, etter alt å dømme oversatte han på stående fot, det var ikke det at han hadde utferdiget en versjon på forhånd, "vi ser de samme ondskapsfulle følelsene gjenta seg, ingenting korrigerer dem, våre kontorer er kloakker som ikke kan rengjøres. Hva har jeg ikke fått rede på ved å utøve mitt yrke! ..."