Allerede begynnelsen på dagen var festlig og storartet. Tonio Kröger våknet meget tidlig og ganske plutselig, fór opp av søvnen med en fin og ubestemt uro og trodde han stirret inn i et under, et eventyrlig lystrylleri. Værelset med glassdøren og balkongen ut mot sundet var delt i sove- og oppholdsrom ved et hvitt gas-forheng. Det var tapetsert i sarte farver og utstyrt med lette, lyse møbler, slik at det alltid ga et lyst og vennlig inntrykk. Men nå så hans søvndrukne øyne det ligge foran seg i en ujordisk forklarelse og lysflom, alt sammen dyppet i et usigelig deilig og og duftende rosenskinn som forgylte veggene og møblene og fikk gas-forhenget til å gløde mildt og rødt... Lenge skjønte ikke Tonio Kröger hva som foregikk. Men da han sto utenfor glassdøren og så utover, oppdaget han at det var solen som steg opp.
Sist sett
