Bokelskere.no

Men sannheten, vet han, er en annen. Hans glede ved å leve er slukket. Som et blad på en elv, som en røyksopp i et vindkast, er han kommet i drift mot sin død. Det ser han helt klart, og det fyller ham med ( ordet vil ikke gå sin vei) fortvilelse. Livets blod forlater kroppen hans, og fortvilelsen tar dets plass, en fortvilelse som ligner en gass, uten lukt, uten smak, uten næring. Du puster den inn, lemmene slapper av, du slutter å bry deg, selv i det øyeblikket da stålet rører ved strupen din.