Bokelskere.no

Den veien som stod åpen for mig var som en åpen brønn i en gård med lekende barn. Det er ikke stor hjelp i å fortelle de kjekke småguttene som gjør sine første skritt mot livets erfaringer, at de ikke må leke i nærheten av brønnen. De v i l nemlig leke akkurat der. Alle foreldre vet det. Vi vet også at en viss prosentdel av dem , de mest livskraftige og uforferdede kommer til å falle ned i brønnen. Det eneste nødvendige - det vet vi alle - er å dekke brønnen til. Noe lignende er tilfellet med kong Alkohol. Det vil aldri lykkes nei-sierne her i livet å holde almindelige folk , aller minst den oppvoksende ungdom borte fra alkoholen. Dertil er kong Alkohol for lett å treffe, og dessuten er kong Alkohol i alt for høi grad blitt et kjennemerke på storsinn og uforferdethet.
Den eneste rasjonelle forholdsregel som det tyvende århundre kan påta seg er å dekke over brønnen. Det vil gjøre det tyvende århundre til et virkelig tyvende århundre, mens det nittende århundre vil bli slått sammen med de foregående sekler og alle de ting som hører hjemme i fjerne århundrer, såsom heksebål, inkvisisjon, fetisjdyrkelse og forherligelsen av kong Alkohol. Og dette siste er ingenlunde det minst barbariske av alt barbari.