Bokelskere.no

“I døråpningen stod en kjempe av en mann. Ansiktet var nesten helt borte bak langt, tjafsete hår og et veldig, buskete skjegg, men øynene kunne de se. De glitret som svarte biller bakom alt håret. Kjempen klemte seg vi inn i hytta. Han måtte stå krumbøyd, og da feide hodet mot taket. Han bøyde seg, løftet opp døra og satte den lett på plasss på hengslene igjen. Drønnet av stormen utenfor avtok litt. Han snudde seg og så på dem. “Kun´ke sette på en kopp te, vel?”