Men jeg vil bare være i skogen, tenker jeg, det er ikke mer komplisert enn det, jeg vil gå inn over lyngheiene og myrene, og over viddene, jeg vil være i mitt eget, det er bare derfor jeg går, så enkelt og komplisert er det; ut av de andres sammenhenger, det er bare snakk om noen korte år, de kan like godt kalles sekunder, for jeg kommer fra ingen ting og skal inn i ingen ting, og ikke tar jeg mye plass, det er nesten ikke bryet verdt for noen å gjøre regning med meg engang, bare en skygge over jorden; det er omtrent min vekt i den store sammenhengen, og det er der jeg vil være: en skygge i den store sammenhengen, ikke en kjøttklump i den lille.