Bokelskere.no

Jeg har ingen venner. Dette må jeg forklare nærmere, for ingen kan forstå at en jente på tretten er helt alene i verden. Det er heller ikke sant. Jeg har snille foreldre og en søster på seksten, og jeg har sikkert tretti kjente alt i alt og det man kaller venninner. Jeg har en flokk beundrere som lystrer mitt minste vink, og som nødsfall prøver å få glimt av meg i et sprukkent lommespeil i klasserommet. Jeg har familie, snille tanter og et godt hjem. Nei, tilsynelatende mangler jeg ingenting, bortsett fra hjertevenninnen. Med de venninnene jeg har, kan jeg ikke gjøre annet enn å tøyse, jeg får meg aldri til å snakke om noe annet enn det helt hverdagslige eller betro meg til dem, og det plager meg. Mangelen på fortrolighet er kanskje min egen skyld, den er i hvert fall et faktum, og dessverre er det ikke noe å gjøre med det.