Du står i sanden, mor! Tærne dine graver seg ned i det myke, varme.
Du er ustø og støtter deg til meg. Sakte går vi ned mot det blinkende vannet.
Du stopper flere ganger, men jeg får deg med videre. Du ser utover sjøen.
Og så plutselig setter du farten opp. Du trør ut i vannet, og blir stående, som forundra.
Små bølger slår sakte oppover fotbladene dine. Du ler høyt.
Du snur deg mot meg og ler. Øynene dine danser mot meg. Og så vil du lenger ut i vannet.
Du løfter en fot, ser undrende på den, og trør ned igjen i vannet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Sist sett

Inger-LiseSolingar hMonica CarlsenSiv ÅrdalLibris50PiippokattaNorahTone SundlandTanteMamieEivind  VaksvikRisRosOgKlagingIngeborg GKirsten LundLailaStig TNils HHegePär J ThorssonKaramasov11Readninggirl30Cathrine PedersenHanne Kvernmo RyeFredriksiljehusmorCecilie EllefsenTove Obrestad WøienAlice NordliReidun SvensliHilde AasnurreBente NogvaEileen BørresenStein KippersundTone HSigrid Blytt TøsdalNinaGro-Anita RoenJohn LarsenLars Mæhlum