Bokelskere.no

Jeg trør opp av vannet og inn på sanden og ser mot deg, mor.
Du sitter der urørlig på pleddet. Men du ser på meg nå. Og du smiler.
Det drysser fin sand ut mellom fingrene dine, før du griper en ny håndfull sand og drysser ut på nytt. Et øyeblikk ser jeg deg som du en gang var.
Den gangen ansiktet ditt var glatt og øynene klare.
Det var mange små gleder. Men ennå kan vi skape nye.
Du og jeg.
Det er ikke for sent.