Bokelskere.no

Da jeg var barn, sto jeg alltid lenge og nølte før jeg gikk ut i vannet. Jeg vassa meg sakte
framover til jeg fikk vann opp til livet, så opp til skuldrene. Da først la jeg på svøm.
Det er to sorter folk, var det en gang en som sa til meg. Det er de som vasser, og det er de
som stuper. Han sa til meg at de som vasser, det er de forsiktige, de engstelige, de som ikke
våger ta sjanser. De som stuper, det er de modige, de som kaster seg i det og tør ta sjanser.
Jeg vet ikke om jeg er enig i det. Kanskje de som vasser er de som evner nyte,
de som våger gå sakte, ta imot, smake, dvele.
Kanskje det er like stort mot å være tilstede og ta med alt på veien, godt eller vondt,
enn å haste forbi mot målet og miste de små detaljene.