Hun kler av seg, dusjer, kler på seg igjen og går ut. Plattformen i metroen er fulle av passasjerer som tripper av utålmodighet. De er klare til å dytte vekk enhver person som står i veien for dem, og kaster seg over de få ledige setene så snart de automatiske dørene åpnes. Tiden er deres eneste hersker. De skynder seg i alt for å knipe noen flyktige minutter, som om de på den måten fikk en bonus de kunne legge til på slutten av livet.
Sist sett
